Debutant Eirik Smail Benhabiles (i midten) setter spikeren i kista borte mot Oltedal.

Her er den elleville historien bak Sundes sommersigneringer, samt en oppsummering av høstsesongens tre første kamper.

Det var en rekordtung og deprimert Sunde-gjeng som møttes til første trening etter sommeren. Laget hadde ikke vunnet siden mai, og hadde gått fem kamper på rad uten seier. Det var kun ti dager til neste seriekamp. Viktige spillere som Leander Voll, Kjartan Olsson Hauge, Gunnar Andersen, Arian Cindrak og kaptein Markus Barkved hadde alle gitt beskjed om at de ikke ble å regne med denne høsten. 

Trener Anfinn Nilsen hadde, naivt nok, trodd at laget skulle holde seg i form i løpet av sommeren. Han hadde derfor tenkt at fire treninger før første seriekamp etter sommeren skulle være mer enn nok. Det viste seg at Sunde-spillerne hadde gjennomført fire treningsøkter i løpet av sommeren – totalt. Dette var også medregnet forsvarsbauta Vegard Fløs walk of shame på 3 timer og 15 minutter fra Ganddal til Tasta under Gladmaten.

Den ene korpulente spilleren etter den andre rullet inn dørene til Nordens minste garderobe, hvor man deler dusj og toalett med både motstanderlag og dommerteam. Selv om det kun møtte opp ni spillere, hadde det aldri vært trangere om plassen i garderoben.

"Tommel opp hvis du føle deg tonge" - referent Mats Haugland slet på Oltedals gressunderlag.

På Helen(e)

En lamslått trener gikk inn i en slags sjokktilstand denne torsdagskvelden. Han så sakte, men sikkert opprykksdrømmen briste. Skulle han legge seg ned og gi opp? Skulle han si opp jobben? Eller skulle han prøve å ta tak? Det fantes ikke mange valg, men Nilsen ville ikke la én eneste mulighet være uprøvd. Han tok derfor et svært drastisk grep – et grep som beskriver hvilken desperat situasjon klubben var i. Sunde-treneren tok nemlig en telefon til klubbens daglige leder Helen Husebø, som ofte blir kritisert av spillerne for å være Kirsten Sparekniv, for at utstyrspakken er for dårlig (ofte kun fotballstrømper) og for at årets treningsleir ble lagt til klubbhuset til Torvastad (!!) – for å nevne noe. 

Det e krise, Helen. Eg trenge nye spillere. Me e kun ni stykker på trening, og åtte av de e i elendig forfatning. Ka kan me gjør? spør Anfinn. 

Du får jaffal ikkje penger, svarer Helen bestemt, og blir avbrutt av Ola i bakgrunnen, som pent spør om hun kan stige ned fra bordet hun danser på. Det viser seg at radarparet er på en av sine mange «kulturelle» turer til Øst-Europa, og byene som besøkes er selvfølgelig helt tilfeldig alle på topp ti-listen over stedene med billigst voksenbrus på kontinentet. 

Eg ane ikkje ka eg ska gjør Helen. Det ser skralt ut, me har mista fem spillere te i løpet av sommeren, sier Anfinn.

Ikkje stress, Anfinn. Meg og Ola ska klekka ud ein plan, sier Helen og legger på røret.

En oppgitt Anfinn er fullt klar over at situasjonen på ingen måter er i beste hender, men innfinner seg i at han bare må vente i spenning til planen blir klar.

I mellomtiden går Sunde på nok et serietap – 1-3 hjemme mot Madla 2. At lagets eneste målscorer var keeper Kristian Stokdal, på dødball fra 53 meter, sier vel det aller meste om klubbens situasjon. Målet om opprykk hang i en syltynn tråd. 

På tross av at han er divisjonens beste keeper, er utspark Kristian Stokdals store svakhet. Likevel klarte han utrolig nok å score fra midtbanen hjemme mot Madla 2.

"Eg har fonne gull!"

Den påfølgende uken offentliggjorde Helen mesterplanen som hun og Ola hadde klekket ut på en pub i Georgias hovedstad, Tblisi. Under Olas første forelesning for det nye økonomi-kullet på UiS, skulle han nevne at Sunde trengte folk. I tillegg skulle Helen legge ut et innlegg på UiS sin Facebook-gruppe. Å si at optimismen sto i taket da Helen stolt presenterte planen hun hadde brukt nærmere to uker på legge, vil være en kraftig overdrivelse. Dette kunne da ikke lykkes?

Men...bare to dager senere, på den siste treningen før den viktige kampen mot Oltedal, steg tre ukjente karer inn garderobedøren i Kvernevik. Med sin lave fettprosent fikk de misunnelige blikk fra flere Sunde-spillere. Eirik Smail Benhabiles (Utsiken FK), Paal Soltvedt Brakstad (Bjarg IL) og Vebjørn Mortveit (Utsikten FK) var deres navn. Alle nye UiS-studenter.

Guttene behøvde bare én trening for å imponere den kravstore Sunde-ledelsen, og alle tre ble signert på flekken. 

Eg har fonne gull, utbrøt Helen og gned seg i nevene (uvisst om dette var fordi hun fikk kontigentpenger i kassen eller fordi Sunde hadde signert tre meget habile fotballspillere).

Aurå i ukjent farvann

To dager senere var alle nykommerne med i bussen til bortekampen mot Oltedal. I tillegg var Simen «Blakes» Blaker tilbake i troppen etter noen måneder med pleiing av forhold på Østlandet. Kjerringa skulle snus i denne kampen, det var Sunde-guttene skjønt enige om. 

16 år gamle Simen «Aurå» Aurdal startet sin første kamp for A-laget, etter å ha imponert på flere treninger. Like før kampstart så «Aurå» preget ut, og fikk beskjed om å senke skuldrene av lagkameratene. 

Det e bare det at eg aldri har spelt fotball på gras før, guttar, sa han litt fortvilet like før dommeren blåste i gang oppgjøret. 

Sunde-marerittet fortsatte, og det tok kun åtte minutter før tabelljumbo Oltedal tok ledelsen. Skulle Sunde gå på nok et tap? Heldigvis ikke. Kun fire minutter senere kom nemlig utligningen. Undertegnede, bedre kjent som fattigmanns Raymond Kvisvik, mottok ballen på 20 meters hold. Og jeg melder ydmykt at jeg fikk et vanvittig deilig treff og satte årets mål i lokalfotballen. 1-1. 

Så skjedde en endring som skulle vise seg å bli helt avgjørende for Sunde. Kun 15 minutter ut i kampen kom nykommer Paal Soltvedt Brakstad inn til sin Sunde-debut. Bare tre minutter senere sendte han de gule og svarte i ledelsen. Et lite kvarter senere serverte han vakkert storscorer Simen Soma Hjelle foran mål, som sikkert satte inn 3-1.

Målpoeng-maskinen Paal Soltvedt Brakstad. Her på vei inn til sin debut borte mot Oltedal.

Like etter pause fortsatte Soltvedt Brakstad-showet. Han satte sitt andre for dagen alene med keeper etter en pen flikk fra Simen Soma Hjelle. Oltedal reduserte, men en annen nykommer ville også presentere seg. Like før slutt satte debutant Benhabiles spikeren i kista da han styrte inn 5-2 – etter en fantastisk dødball av nevnte Soltvedt Brakstad. I tillegg viste nykommer Mortveit seg fram med flere gode involveringer og stor innsats. 

Helens nysigneringer hadde altså sørget for totalt fem målpoeng allerede i sin første kamp. Det lot høre fra seg. 

Goodchild, Tjærnås og resten av de såkalte «speidarane» der ute kan legga seg. Det e Helen så finne gull på overgangsmarkedet, meldte hun flere ganger på bussturen hjemover.

Paa(l) perrongen

Kun fire dager etter den etterlengtede seieren, ventet en ny og viktig kamp for Sunde-guttene. Denne gangen var det Riska 2, laget fra stedet hvor det er hummersesong hele året, som gjestet KAPH Kvernabéu Arena. 

Det startet trått, og gjestene fra Hommersåk åpnet kampen best. Likevel var det Sunde som tok ledelsen etter 24 minutter ved Simen Soma Hjelle. Nok en gang var Soltvedt Brakstad servitør. Kun tre minutter senere la Simen Soma Hjelle på til 2-0 etter en utsøkt avslutning fra rundt 20 meter. Også denne gang var Soltvedt Brakstad nest sist på ballen. Fem minutter senere vartet Madla bydels stolthet opp med et mønsterangrep. Etter fint spill på høyresiden slo Nalawi Solomon hardt inn foran mål. Der ventet nok en gang Simen Soma Hjelle, som satte inn 3-0 til Sunde. Målet var hans 13. for sesongen, som gjør han til avdelingens klare toppscorer.

Paal Soltvedt Brakstad (t.v.) og Simen Soma Hjelle (t.h.) jubler for scoring mot Riska 2.

Etter pause vartet Mål-Paal opp med en scoring selv Leo Messi ville vært stolt av. Han mottok ballen på 40 meter, driblet et par Riska-spillere inn i kronisk krystallsyke, danset forbi et par motstandere til, før han elegant skrudde ballen i lengste hjørne alene med keeper. 4-0 og spikeren i kista var satt. 

Innbytter Eirik Smail Benhabiles ville også i denne kampen vise seg fram, og ble meid ned alene med keeper 20 minutter før slutt. Riska fikk rødt kort, Sunde fikk straffe. Denne tryglet Daniel Kvernstrøm treneren om å få ta, og ekspederte lærkula sikkert i mål fra elleve meter. Det viste seg i etterkant at Anfinn Nilsen mottok 400 kroner av Kvernstrøm for at han skulle få ta denne straffen. Dette fordi «Kvernå» hadde lovet 1000 kroner til botkassen dersom han gikk målløs gjennom sesongen. 

Riska 2 fikk et fortjent reduseringsmål på et flott frispark på tampen, slik at kampen til slutt endte 5-1. Med seks poeng og 10-3 i målforskjell på de to siste kampene, står Sunde-toget nå paa(l) perrongen og er med i opprykkskampen igjen. Likevel var ikke alle fornøyde etter kampslutt. 

Det der e korrupsjon, raste Steffen Lillebø mot Kvernstrøm i garderoben. Sundes botsjef har som vanlig høye skuldre, og er inne i en uvanlig tøff periode. Med fattige 8000 kroner i botkassen så langt, hagler kritikken fra spillerne. Det ser nemlig ut til at årets bottur ender på Moi Camping.

Også Sundes evigtunge back, Ole «Overlapp» Soma Hjelle, var misfornøyd etter kampen. Han følte ikke at han fikk nok kreditt for å ha servert Soltvedt Brakstad den «ferdigscorede» pasningen før 4-0-målet.

Han fikk utløp for sin frustrasjon og fisket samtidig etter oppmerksomhet på nettsamfunnet Twitter:

Stygge SIFre?

Neste kamp for Sunde er førstkommende torsdag (13. september) klokken 18.30 på KAPH Kvernabéu. Da kommer den gamle storheten, byrival Stavanger IF, på besøk. 

Det er tett som hagl i toppen, og hvert poeng vil derfor bli tellende. Så møt opp for å heie fram de gule og svarte fra Kvernevik! 

#MakeSundeGreatAgain